Båt og ting

Båtbygging i Finneidfjord gjennom tidene

Fra siste del av 1800-tallet til ca. 1980
av Ragnar Holmstrand

På selve Finneidet har det vært drevet med båtbygging fra siste del av forrige århundre. Norsk Næringsleksikon for Nordland skriver museumsbestyrer Erik Torsvik følgende: "Det var en lofotfisker og gårdbruker ved navn Lars Johansen som sammen med båtbygger Erik Iversen konstruerte en ny båttype med Nordlandsbåtens linjer, denne båten hadde storseil, fokke og klyvert. Denne Erik Iversen fikk flere utmerkelser, deriblant Oskar den annen's gullmedalje ved en utstilling i Trondheim 1889. Lars Johansen fikk utmerkelser for fiskeredskaper. Lars Johansen hadde forøvrig fått et diplom ved en utstilling i London i 1883. Samarbeidet mellom de to menn resulterte i nye båttyper. Erik Iversens båter var visst de første med sneseil. Senere kom Finneidbåtene. Disse hadde kutterhekk men var rigget som de andre og var klinkbygd. Denne typen ble senere klavertbygd. (Kilde fra Fiskeritidene 1890 - 1989).
Torberg, fornavn ukjent, bygde større båter, mellom 1900 og 1910, deriblant motorlekteren "Torv". Torv tilhørte Helgeland Dampskipsselskap, var ca. 80 fot, klinkbygd og gikk i gods- og passasjertrafikk på ytre Helgeland.
Torberg reiste fra Finneide før 1920.
Det var i Mettigården han arbeide.
Tuftene etter båtbyggeriet hans var synlig helt fram til 70-årene. Det var omtrent der kaviarfabrikken er i dag.
På gården til Jakob Johansen (Oppigården) foregikk det båtbygging. Det ble for det meste leid arbeidskraft til båtbyggingen. Først arbeidet Jakob Nilsen Svaleng småbåter, senere var det Bernhardt Bjurbekkdal som sto for båtbygginga. Han bygde et større båtskøt og bygde større båter, opptil 30 fot, med dekk og styrhus.
Det var opptil 3 - 4 mann i arbeide.
Jakob Johansen drev handel og solgte båter direkte til forbrukere. Siden overtok hans sønn, Johan, både handel med båt og trevarer og hadde også utsalg i Kabelvåg i Lofoten. På Hagaveien bygde Dave Benjaminsen store Nordlansbåter ("åttringer") og han gikk under navnet "Åttrings Dave". Jakob Johansen stod for salget.
Birger Jakobsen etablerte seg på Finneide i 1925. Han bygde flere store båter. Deriblandt en 50 fots kutter som han solgte til Lofoten. Men etter en tid flyttet han til Juvika og fortsatte som båtbygger der.
Nils Urlandå flyttet fra Urlandå, hvor han begynte med båtbygging, til Finneide før 1930. Han var en av de første som anskaffet seg maskiner. Båndsag, høvel, sirkelsag og boremaskin. Han bygde Nordlandsbåter, klipperbauer og kryssere. Størrelsen varierte fra 18 - 30 fot. De største båtene leverte han ferdige med hus og dekk, med motorer og ferdig til bruk. Han hadde delvis en leiemann i arbeide. De fleste båtene leverte han rett til forbrukerne. Da han sluttet overok hans sønn Aune Urlandå båtbyggeriet, men drev hovedsakelig med montering og ferdiggjøring av båter for firmaet Harald Henriksen (og hans etterfølger av Ådne Eliassen fra Hemnesberget).
Det største båtbyggeriet i nyere tid var på Urland, hvor Anton Urland bygde større klaverte fiskebåter opptil 50 fot. Han startet ganske beskjedent, men utvidet etterhvert, og anskaffet seg maskiner. Han fikk et rykte som en særdeles flink båtbygger, og fikk mange oppdrag på kryssere og kuttere fra 30 til 50 fot. Båtene ble hovedsakelig levert ferdig til bruk, direkte til forbrukerne. Han hadde etter Norsk Næringsleksikon for Nordland som kom ut i 1954, allerede bygd 70 båter. Men etter den tid var driften mer beskjeden, men jeg antar han bygde omlag 80 båter før han sluttet. På det meste hadde han opptil 10 mann i arbeide.
Båtbyggeriet er nå overtatt av Finneidfjord båt-forening for lagring av fritidsbåter.
Nils Pedersen Urland på Langnes bygde en hel del Nordlandsbåter (ca. 1906 - 1966), i de senere år sammen med sin sønn Artur Urland, som fortsatte etter at faren sluttet.
Nils Holmstrand begynte å bygge spissbåter på Holmstranda som ungdom, men flyttet til Finneide i 1923 og startet med båtbygging og drev med det til han ble pensjonist. Han byggde hovedsakelig klipperbaugere og kryssere fra 20 - 28 fot, delvis ferdig med hus og dekk. Noen av båtene ble solgt til trevarehandlere, men han solgte også mange direkte til forbruker.
Jakob Nilsen kom til Finneide etter krigen i 1945, satte opp båtskøt og bygde hovedsakelig mindre fritidsbåter.
På gården Sæter har det foregått bygging av større klaverte fiskebåter. Det var Lars P. Sæter som var eier av Båtbyggeriet, med forkjellige mestere, deriblandt hans sønn Per; som reiste til Amerika i 20-årene.
Min eldstebror, Karl var der og lagde flere skøyter. Han var bare 22 år da han bygde den første. Men det var bare periodevis drift helt til Lars sin yngste sønn, Ragnar, overtok driften, da foregikk det båtbygging helt opp til vår tid.
I Kleivnestet ble det bygd spissbåter (seinere også seilbåter) etter at familien flyttet dit fra Mulvika i 1927.
I Svalenget var det også foregått båtbygging fra først i dette århundre.
Anders Nilsen, som bodde på bruk nummer 7, Solbakken, drev med bygging av dorier og spissbåter i tidsrommet 1900 - 1940. Hans sønn, Asrud, overtok eiendommen. Han drev litt med bygging av båter.
Jakob Nilsen som bodde på Øvrebakkan bygde også små båter som attåtnæring.
Brødrene Sverre og Motsfelt Monsen som bodde på bruk nummer 8, Lundermoen; startet med produksjon av spissbåter i 1925. De solgte båtene selv direkte til forbruker. De hadde kommisjonær i Svolvær og brukte å reise på Nordmartnan i Stormarknes, Harstad og Kabelvåg.
Så vil jeg tilslutt skrive om båtbyggingen på min heimplass Holmstrand, bruk 2 av gården Holm-holmen. Etter bygdeboka for Hemnes hadde en husmann, Christen Benonisen (1820 - 1867). En slektning av han som bodde på Hemnesberget, bekreftet at det ble bygget Nordlandsbåter, Åttringer og Fembøringer rundt 1850-tallet, på Holmstranda, eller Stallvika som plassen også ble kalt. En av hans sønner flyttet til Hemnesberget og de andre emigrerte til Amerika. Denne historien fikk jeg bekreftet i Rana Blad mandag 26 mai 1997 i serien "Det var en gang", der amerikanere etterlyste slektninger fra denne familien.
Min far Ole Olsen med familie kom til Holmstrand i 1898 fra Dalsgrenda og bygde Nordlandsbåter helt til 1940. Vi var 7 brødre som fra ung alder fikk opplæring i faget. Vi ble alle selvstendige båtbyggere. Vi hadde annet arbeide i perioder, for det meste trearbeid i bygg- og anleggsbransjen. I perioden 1920 - 1940 var det alltid båtbygging som foregikk, det var perioder der det kunne være fire av oss som arbeide sammen. Da var det større motorbåter fra 18 til 32 fot med dekk og styrhus ("hukeferdig stand"). Men etter hvert ble det utflytting. To av brødrene flyttet til Skonseng, og drev med bygging av båter, ved siden av driften av småbruk og skogsarbeide.
Etter 1945 var det bare Ole K. Holmstrand som drev båtgygging på Holmstranda, men han flyttet også til Finneide i 1948. Da ble Holmstranda fraflyttet. Men han som oss andre, drev litt båtbygging i perioder på Finneide.
Som siste båtbygger av Holmstrandbrødrene vil jeg nå skrive om meg selv. Jeg som de andre i den tid, lærte yrket i ung alder av min far. Jeg bygde noen småbåter pluss to sjarker før 1940. Ellers arbeidet jeg på forskjellige plasser i "skøytskøtene" på Sund og Hemnesberget. Etter krigen i 1945 startet jeg opp med båtbygging i Finneidfjord. Dette drev jeg med helt til 1984.
Tilsammen bygde jeg 150 sjarker. Noen av sjarkene ble solgt til oppkjøpere på Hemnesberget, noen solgte jeg direkte til forbrukere. Jeg vet at noen av sjarkene er fortsatt i drift, de aller fleste er overtatt av folk som bruker båtene som fritidsbåter, i kombinasjon tur/hobbyfiske.
Når det gjelder plastbåtproduksjon, så vet jeg at brødrene Dahlberg på slutten av 1960-tallet laget noen prammer i tillegg til to kabinkrusere.
I dag er det ingen som har trebåtbygging som yrke på Finneidfjord.

På redningsselskapets sider finner du mange tips på hvordan du kan og bør fortøye båten din. Når uværet har kommet kan det være farlig å bevege seg på brygga. Gjør det derfor til en regel at du fortøyer for storm når du forlater båten din.

Før tilsyn med båten din når den ligger i marinaen. Her er flere tips fra redningsselskapet